Lukk

Velg test og logg inn

Får du ikke logget inn? Klikk her

Viktigheten av Conscientiousness (målbevissthet) i arbeidslivet

Det vanskelige ordet Conscientiousness er en av fem brede personlighetsdimensjoner som måles i den populære femfaktormodellen (FFM). På norsk kan Conscientiousness oversettes med ordentlighet, samvittighetsfullhet, besluttsomhet og/eller lojalitet. Nedenfor forsøkes det å definere begrepet, forklare hvor mye som er arv og miljø, og se på virkningen Conscientiousness kan ha på atferd i og utenfor arbeidsplassen. I Assessios test MAP betegnes Conscientiousness på norsk som Målbevissthet

Conscientiousness bredde og betydning har gitt den en spesiell posisjon i arbeidsrelaterte sammenhenger. Conscientiousness er den viktigste personlige egenskapen i situasjoner der alle former for ytelse er i fokus, for eksempel jobb, opplæring og utdanning. Egenskapen er knyttet til arbeidsprestasjon og kommer ofte ut som den viktigste faktoren i femfaktormodellen. Denne personlige egenskapen representerer drivkraften til å oppnå noe og inneholder egenskaper som er nødvendig for å oppfylle dette, blant annet å være organisert, systematisk, hardtarbeidende, effektiv, ordentlig og utholdende. Personer som er målbevisste har klare mål, en sterk vilje, er besluttsomme og har lett for å motivere seg selv.

Arv eller miljø

Er det mulig å lære seg å være grundig og samvittighetsfull? Ja, atferd kan endres, men det er store latente individuelle forskjeller som er nedarvet. Omtrent 50% av de individuelle forskjellene som finnes mellom mennesker har en nedarvet komponent, dvs. at mor og fars gener er delvis avgjørende for hvor pålitelig du er. Det er den stabile forskjellen mellom enkeltpersoner som gjør at koblingene mellom Conscientiousness og atferd har så høy sammenheng som den har (se nedenfor).

Hjerneforskning

Det viser seg at personer med høy Conscientiousness har mer volum i den delen av hjernen (venstre laterale prefrontal cortex) hvor folk planlegger for fremtiden og tar avgjørelser. Med andre ord er det sannsynlig at folk med høy målbevissthet kan planlegge og forberede mer ettersom de har mer aktivitet i den delen av hjernen.

Atferd på arbeidsplassen

Personer med høy Conscientiousness, har ofte har en sterk vilje og er besluttsomme. De har ofte en grunnleggende drivkraft for å jobbe hardt, prestere og oppnå de målene de har satt seg. De kan stille høye krav, både til seg selv og til sine omgivelser. De arbeider oftest metodisk, systematisk og strukturert, selv om det som skal utføres er ensformig, kjedelig eller krever utholdenhet.

Personer med denne profilen kan oppleve utydelighet og ineffektivitet som svært vanskelig, og trives best i situasjoner med en viss grad av forutsigbarhet. Nøyaktighet og detaljorientering kan gjøre at andre oppfatter dem som kontrollerende, over-ambisiøse eller krevende, og deres iherdighet kan føre til at andre har et inntrykk av dem som lite fleksible i sin måte å jobbe på. De er samtidig konforme i den forstand at de tilpasser seg de gjeldende skikker, normer og regler, og til de forventningene som råder. Deres egne høye standarder i forhold til å følge regler og moralske prinsipper gjør at de kan oppfatte mindre regelbundne personer som upålitelige og provoserende.

Lav Conscientiousness indikerer at personen har en tendens til å nærme seg sine mål og forpliktelser på en mer avslappet og enkel måte. Disse personene ser ofte på planlegging og forberedelser som begrensende og hemmende, og de tar gjerne dagen som den kommer. Det er enkelt for disse personene å utsette ting ettersom effektivitet eller hardt arbeid sjelden har noen egenverdi. Selv om de ofte er involvert i mange forskjellige ting på en gang, er drivkraften ofte spontanitet og lyst. Dette preger også måten de fatter beslutninger på: raske og noen ganger forhastede beslutninger som er mer basert på følelser og impulsivitet enn på logikk og ettertenksomhet.

Personer med lav Conscientiousness tar lettere på forpliktelser og plages ikke i samme grad hvis de ikke lever opp til tidsfrister eller andre forpliktelser, eller ikke følger forhåndsbestemte planer eller prosedyrer. Sistnevnte kan føre til at andre oppfatter dem som uansvarlige, uforsiktige og uproduktive, men også som fleksible, spontane og endringsvillige. Personer med lav Conscientiousness mangler ikke nødvendigvis moralske prinsipper, men bruker dem mindre strengt. De har en insensitivitet i forhold til regler, forventninger, standarder og autoriteter, og mangler kanskje evnen til å forstå hvordan konsekvensene av egen atferd virker på andre.

Det er viktig å påpeke at folk med lav Conscientiousness ikke nødvendigvis mangler ambisjoner, men det som skiller de med lav Conscientiousness fra de med høy Conscientiousness er mangelen på fokus og tendensen til å arbeide mot sine oppsatte mål på en mer strevsom måte.

Negative aspekter ved høy Conscientiousness 

De negative aspektene ved høy Conscientiousness er at dette kan føre til en irriterende nøyaktighet, overdrevent kontrollbehov og perfeksjonisme. Dette kan føre til at folk med høy Conscientiousness går fullstendig opp i jobben sin, og selv om det kan være en bra ting for organisasjonen, kan det føre til dårlig helse for den det gjelder. Det er særskilt aspektene av ordentlighet og samvittighetsfullhet som kan føre til at enkeltpersoner jobber mer enn de burde.

Ledere som har alt for høy Conscientiousness kan i for stor grad forsøke å styre andre for mye, noe som ofte fører til misnøye blant ansatte som ikke føler at de får ta ansvar for sine egne oppgaver. Et annet negativt aspekt av dette kan være at det tar for lang tid å fatte beslutninger hvis man er alt for nøyaktig og detaljert. Denne type ledere vil stadig utsette beslutninger før de har «all informasjon på bordet», noe som kan ha en negativ innvirkning på virksomheten.

Sammendrag

Conscientiousness bredde og dens betydning har satt egenskapen i en særstilling i arbeidsrelatert sammenheng, ettersom Conscientiousness er den viktigste personlige egenskapen i situasjoner der alle former for ytelse er i fokus, f.eks. jobb, opplæring og utdanning. Ekstrem høy Conscientiousness kan ha negative konsekvenser både for den enkelte og organisasjonen, men vanligvis har den positive konsekvenser for både arbeidsgivere og ansatte.

Ovenstående er en forkortet og oversatt utgave et blogginnlegg på Anders Sjöbergs blogg Psychometrics, postet første gang 1 november 2017. Se det originale blogginnlegget her.


Cookies / informasjonskapsler