Lukk

Velg test og logg inn

Får du ikke logget inn? Klikk her

Femfaktormodellen (FFM)

Femfaktormodellen (FFM) er den mest robuste og empirisk målbare modellen for å strukturere personligheten, og utgjøres av fem brede personlighetsdimensjoner: Målbevissthet, CO (eng. Conscientiousness), Emosjonell balanse, ES (eng. Emotional Stability), Sosial stil, AG (eng. Agreeableness), Ekstroversjon, EX (eng. Extroversion), samt Åpenhet, OP (eng. Openness).

FFM er den personlighetsmodellen som har sterkest forskningsstøtte når det gjelder å forutsi (predikere) atferd på arbeidsplassen. Utviklingen av FFM ble påbegynt allerede på 1930-tallet, med det formål å undersøke hvor mange personlighetsdimensjoner som kreves for å kunne beskrive ”normalpersonligheten”. Forskerne Gordon Allport og Harold Odbert (1936) identifiserte omlag 18 000 personlighetsbeskrivende adjektiver i det engelske vokabularet. For å håndtere denne enorme mengden ord gjennomførte man en reduksjon av antallet adjektiver til et mindre antall beslektede beskrivelser. Ved å benytte faktoranalyse identifiserte man til slutt 4500 adjektiver som ble sammenfattet til drøyt 30 faktorer, såkalte ”traits”. FFM tok således ikke utgangspunkt i en spesiell teori om personlighetens oppbygning, men baserte seg på hverdagsbeskrivelser av personlighet som videre ble statistisk gruppert i ulike faktorer.

Forskningen de påfølgende årene kretset rundt fastsetting av både antall faktorer og deres sammensetning, og det var først på 1960-tallet at Tupes og Christal (1961; 1992) formulerte FFM slik den ser ut i dag. Dette arbeidet var i hovedsak basert på omfattende faktoranalyser av store mengder data fra det amerikanske flyvåpenet. På slutten av 1960 ble imidlertid personlighetsforskningen og synet på individuelle preferanser rammet av sterk kritikk, noe som førte til at FFM gikk i glemmeboken (Mischel, 1968). Ikke    før på 1980-tallet, grunnet longitudinelle studier om personlighetsutvikling, ble FFM igjen aktuell (Costa & McCrae, 1982). Årsaken til at FFM er i en særstilling innenfor arbeidspsykologisk forskning er den stabile empiriske støtten for at disse faktorene, i ulik utstrekning, bidrar betydelig til å forutsi arbeidsprestasjon og atferd på arbeidsplassen.

Det store gjennombruddet for personlighetsforskning kom med de såkalte metaanalysene. I en metaanalyse samles resultatene fra en stor mengde studier noe som medfører at man får en mer korrekt vurdering av forholdet mellom en testskåre og et kriterium (i dette tilfeller mellom mål på FFM og arbeidsprestasjon). I metaanalysen til Schmidt, Shaffer & Oh (2008) vises forholdet mellom de fem personlighetsfaktorene og arbeidsprestasjon. Resultatene viser at den høyeste forbindelsen (r) er den mellom personlighetsfaktoren Målbevissthet (CO) og arbeidsprestasjon. Videre kommer Emosjonell balanse (ES) og deretter faktorene Ekstroversjon (EX) og Sosial stil (AG). Åpenhet (OP) er den faktoren som viser svakest forbindelse med arbeidsprestasjon. Barrick, Mount og Judge (2001) har i sin forskning avdekket at funnene om faktorene Målbevissthet og Emosjonell balanse er generaliserbare til de fleste arbeidstyper og prestasjonskriterier, mens de andre faktorene er relevante kun for spesifikke prestasjonskriterier. Korrelasjonene mellom ovennevnte variabler kan med første øyekast synes marginale, men også lavere korrelasjoner mellom test og prestasjon kan ha stor økonomisk innvirkning på organisasjonen (Mabon, 2005).

De siste årene har forskningen rundt personlighetens betydning i arbeidslivet pløyd ny mark, og støtten for at personligheten kan beskrives i form av et hierarki er sterkt. I det foreslåtte hierarkiet (se figur 1), er det fire nivåer med såkalte latente konstrukter; abstrakte psykologisk meningsfylte enheter som kan beskrive, forklare og iblant forutsi atferd. FFM-faktorene utgjør det tredje nivået. Nivåene ovenfor FFM utgjøres av to overgripende faktorer som FFM-faktorene bidrar til i ulik grad og på ulike måter. Disse to såkalte metatraits kalles Alpha og Beta og kan ifølge Digman (1997) tolkes som representasjoner av henholdsvis sosialiseringsprosessen og personlig utvikling (eng. personal growth). Det overordnede nivået som i figuren presenteres som Gp står for General Personality factor. Denne faktoren representerer et overgripende psykologisk personlighetskonstrukt. Det overodnede nivået gir klare assosiasjoner til intelligensforskningens såkalte overordnede g-faktor (generell intelligens). Nivået under FFM-faktorene utgjøres av såkalte fasetter. Disse utgjør til sammen de ulike FFM-faktorene. Hver fasett måles av flere indikatorer. Indikatorer i psykologiske tester er item utformet som spørsmål, påstander eller adjektiver som testpersonen bes ta stilling til.

Den hierarkiske modellen for personlighet er ikke bare statistisk identifiserbar, men har også vist seg å være meningsbærende ved beskrivelse og måling av personligheten.

 

Personvern og cookies